Lene Kaaberbøl: Viridians blod
av Øystein Espe Bae fredag 24. mai 2013
Frå 10 år og oppover
Andre bok i Lene Kaaberbøls villheksserie, Viridians blod, er minst like fengjande som den første, og er midt i blinken for lesehestar på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet.
Danske Kaaberbøls villheksserie er allereie ein massiv salssuksess og er omsett til fleire språk. Med fleire millionar selde bøker, treng ho knappast ein introduksjon, særleg etter skammarserien, som kom ut for nokre år sidan. Med denne villheksserien skil Kaaberbøl seg positivt ut frå mange andre stereotype fantasyforfattarar ved å streke under at vi må bli flinkare til å forstå og lytte til naturen og dyra rundt oss. Det var denne bodskapen som den første boka i serien begynte å meisle inn, og i oppfølgjaren Viridians blod spelar dyra igjen ei viktig rolle.

Frå 3 år, men dette er også ei allalderbok
Frå 10 år og oppover
Frå 13 år og oppover
Dei som likte den første boka om «Svarte-Mathilda» frå 2010, må få med seg oppfølgjaren. Svarte-Mathilda II kom no i haust, og Tor Arve Røssland leverer varene denne gongen òg. Her er blod, drap og redslar så det held – alt i eit lettfatteleg og drivande språk.
Asbjørn Rydland har komme til bok nummer tre i serien om drakeguten Koll. Han er som tidlegare opptatt av kampen mellom det vonde og det gode – med ein vri.
Når ein arbeider med kombinasjonen skrift og bilete, vert det gjerne snakka om at skrifta kan endra korleis me tolkar eit bilete. Ingen stader vert det so tydeleg, eller so hysterisk morosamt, som i utgjevingane til Sigmund Falch.
Serieskaparen Øystein Runde har i mange år laga forteljingar med den uvyrdne, latekskledde kraftpluggen Bjartmann i hovudrolla. Bjartmann er ein superhelt med meir entusiasme enn vit, og heile utgjevinga bognar av rare innfall, intertekstuell leik og sprudlande humor. Bjartmann må handtera både genmanipulerte amøbar, e-postsvindlarar, t-trøyeseljarar, anorektiske motorsykkelgjengar og gigantiske tøffeldyr.
Redaktør: Are Edvardsen
«Vi var fem gutar.