Arkiv for kategorien biletbøker

Camilla Lundsten: Endelig regn!, Endelig mat!, Endelig fest! og Endelig god natt!

av Petra J. Helgesen måndag 14. juni 2010

Tekst og illustrasjon: Camilla Lundsten
Det Norske Samlaget

Bøkene om Veslefanten er utradisjonelle peikebøker. Det er nok av bilete å peike på og snakke om, og bøkene fortel om kvardagslege situasjonar i eit småbarnsliv, men til forskjell frå andre bøker i sjangeren får vi også gjenkjennelege hovudpersonar og ei lita forteljing i kvar bok. Illustrasjonane har ein særeigen og fargesterk retrostil, og dei blandar teikneserie- og peikebokestetikk.
Les meir »

Kari Stai: Blodrik og Blodfabrikken

av Janne Karin Støylen måndag 7. juni 2010

– Vi manglar noko, det må vi lage, vi kan gjere det sånn! Ungar er herleg offensive når det er noko dei treng som dei ikkje har, smiler Kari Stai. Skaparkraft og oppfinnarevne er tema i den nye boka hennar, Blodrik og Blodfabrikken. Blodrik er proppfull av blodtypen Rhesus Eksplosiv! Heldigvis har han den tørste myggen Myggen som venn.

Av blodet til Blodrik kan dei nede på blodfabrikken lage alt mogleg som er veldig raudt. Julepynt og neglelakk. Og jukseblod! Ein dag står triste Vanda i døra og lurer på om dei kan lage eit nytt hjarte til hunden hennar, som ho saknar så grueleg. Det kan dei! Men korleis skal dei få hjartet opp til skyene, der hunden er? Dei lagar ein plan.

Bøkene til Kari Stai opnar for filosofiske samtalar der ein kan undre seg saman med borna. – Eg brukar ikkje ord som «livet» og «døden», seier ho. – Men forteljinga om Blodrik og Blodfabrikken er vertikal, ho strekkjer seg mot skyene. I den første boka mi, den om Jakob og Neikob, er handlinga meir horisontal og jordisk, dei held seg på bakken, fer ut i verda, og heim att, fortel ho vidare.
Les meir »

Max Velthuijs: Frosken og den vide verda og Frosken og fuglesongen

av Petra J. Helgesen onsdag 5. mai 2010

Omsette av Ragnar Hovland, Det Norske Samlaget

No har det nett kome to nye forteljingar om Frosken og vennene hans, kjende frå både bokserien og barne-tv. Den eine forteljinga handlar om korleis Frosken og Rotte dreg ut i verda på eventyr. I den andre sørgjer vennegjengen over ein død fugl dei finn. To enkle og viktige forteljingar på kvar sin måte.

Max Velthuijs var Nederlands mest kjende barnebokforfattar og illustratør. Han skapte over tjue biletbøker om den storøygde og livsglade Frosken, og av dei er femten omsette til nynorsk. Kikker, som han heiter originalt, var først ein bifigur i ein annan bokserie, men med Den forelska frosken blei han hovudperson, og har vore det sidan. Alle bøkene fortel om eksistensielle spørsmål, om kjærleik, død, vennskap, verdiar og kjensler. Dei er enkle i både tekst og bilete, men opnar opp for viktige samtalar og tankar.
Les meir »

Fosse og Torseter: Spelejenta

av Petra J. Helgesen tysdag 2. mars 2010

SpelejentaTekst: Jon Fosse
Illustrasjon: Øyvind Torseter
Det Norske Samlaget

I nokre av Noregs vakraste biletbøker finn du illustrasjonane til Øyvind Torseter. I fjor illustrerte han tre bøker og ga ut ei bok sjølv, der han står for både tekst og bilete. Den eine av dei bøkene som kom hausten 2009 var Spelejenta, den nyaste barneboka til Jon Fosse.

Torseter bruker collageteknikk og enkle strekar, samstundes som detaljane er mange. Fargebruken er særs gjennomført og gjennomtenkt. I Spelejenta følgjer vi ei jente som drar ut for å redde far sin – han har forlist på ein holme i havet – og fargane er mørke og dystre fram til det lysegrøne, håpefulle oppslaget der far og dotter kjem seg velberga heimover.
Les meir »

Titus Kodzoman: Torbjørn Isbjørn

av Janne Karin Støylen fredag 8. januar 2010

torbjornisbjornTekst: Titus Kodzoman
Illustrasjonar: Anne Angelshaug

Langt, langt mot nord, så langt nord som det er mogleg å kome, der bur isbjørnane. Isbjørnar er store, sterke og modige – og knapt redde for nokon ting. Det einaste isbjørnar er redde for, er å ramle av jordkloden. Det er fordi dei bur heilt oppe på toppen. Vesle Torbjørn Isbjørn er redd for noko mykje verre. Han er redd han ikkje er ein ekte, skikkeleg isbjørn. Fordi han frys! Les meir »