«Ansiktet hans den kvelden. Det kan eg sjå for meg no. Kolossalt levande. Som om det var fullt av mark, tenkjer eg no.»
Kva er litteraturen si oppgåve i verda? – Vi lærer å forstå andre. Setje oss inn i korleis andre har det. Dermed lærer vi også oss sjølve betre å kjenne. Og vi kan lære av dei erfaringane dei gjer seg, dei vi les om. Vi erfarer det same, berre heilt gratis. Utan å måtte ta konsekvensane av desse erfaringane, som ofte er fatale i fiksjonen.
Slik har eg ofte argumentert som formidlar. Men sjeldan har eg lese ein tekst som så klart svarar til denne oppgåva, ei forteljing som er akkurat slik, der det å forstå andre og greie å setje seg inn i korleis andre har det, og dermed forstå seg sjølv litt betre, er drivkrafta i historia.
Les meir