Randi Fuglehaug: Skallebank

Skallebank er den tredje kriminalromanen om journalist Agnes Tveit på Voss. Agnes er nå tilbake i lokalavisa Hordaland som politisk journalist. I dette høvet har ho laga eit portrettintervju med påtroppande ordførar Sjur Dagestad frå SV. Han har kome tilbake til heimbygda etter 30 år, og han har forlate ein jobb i TVNorge. Underleg nok fekk han førsteplassen på SV-lista til valet.

Frode Grytten: Den dagen Nils Vik døde

Nils Vik står opp tidleg den siste dagen i livet sitt. Han gjer slik han bruker å gjere, lagar kaffi, et frukost og barberer seg. Så høyrer han nyheitene og går ned og ser til båten. Han synest han høyrer ei stemme som seier «Eg ventar på deg nede, kjære». Det er ein regnvêrsdag i november, og han vaknar i det huset han budd som barn og sidan med eigen familie. Han skriv eit kort til døtrene, legg den siste avisa ned i kjellaren, brenner madrassen og gjer seg klar.

Tone E. Solheim: Eg er V-vida

Vida går i niande klasse og har det ikkje så bra. Besteveninna Siri har flytta til Bergen, og Vida kjenner seg aleine i verda. Mamma jobbar, og Vida har vore aleine heime heile sommaren. På skolen kjenner ho seg utanfor og prøver å gjere seg så usynleg som mogleg.

Bjørn Sortland: Nidhoggr

Rasmus har sete i fengsel, og Marie har besøkt han. Ho har ikkje snakka under rettssaka og ikkje så mykje etterpå heller. Marie kjenner ei sterk uro og er alltid på vakt.

Svein Jarle Åbrekk: Granittgutta 2, TikTok-banden

Dei gode kameratane Frank og Kristoffer har nettopp fått sommarferie. Dei skal vere med faren til Frank på ein konferanse for geologar. På veg dit fortel Frank at han har inngått eit veddemål med foreldra. Han skal poste ein film på TikTok, og dersom han får 1000 framvisingar, skal gutane få 500 kroner kvar i feriepengar. Om dei taper, må dei gå på geologiføredrag. Gutane har ikkje tenkt å tape!

Guri Sørumgård Botheim: Høgfjellsmeldinga

Ragna Svae er utdanna litteraturvitar og arbeider i eit lite forlag då ho får auge på utlysinga frå Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Der har dei har ei ledig stilling som kommunikasjons­ansvarleg. Ho synest utlysinga talar direkte til ho, og bestemmer seg for å søkje. Kjærasten Lars synest ikkje ideen er like god, han vil ikkje bu på Hjerkinn. Men det er noko som dreg Ragna dit. Etter kvart skjønar vi at det er minna om ein tidlegare kjærast, Gaute.

Gaute M. Sortland: Sanne historier

Sanne historier som tittel på ei novellesamling høyrest motstridande ut. Dei ni novellene kunne i og for seg vore sanne i tydinga realistiske, men nokre av forteljingane er rett og slett for gode til å vere sanne. Så er dei på ein måte sanne likevel, fordi dei tar opp noko allmennmenneskeleg.

Inger Johanne Sæterbakk: Hjartespreng

Inga liker Nils. Men det er det fleire jenter som gjer. Inga og Nils har alltid kjent kvarandre, dei er naboar og tar den same bussen til skolen. Det er måndag morgon i det forteljinga startar, men Nils dukkar ikkje opp. For Inga er midttimen måndag den verste timen i heile veka. Då blir dei spennande opplevingane i helga delte, men Inga har ingenting å fortelje. Ho har ikkje opplevd noko særskilt, og synest ikkje at ho får skikkeleg dreis på det å vere 16 år. Ho samanliknar seg med dei kule jentene i klassen, og Eva er den kulaste av alle.

Aina Basso: Eg rissa desse runene

Runeinnskrifter som blei funne ved utgravingane på Bryggen i Bergen, dannar utgangspunkt for dei tretten novellene i Eg rissa desse runene. Basso lagar ei historie til kvar av innskriftene ho har valt ut. Til sist i novellesamlinga er det meir informasjon om runeinnskriftene. Dateringa av innskriftene er bestemt til 1100–1200-talet, og kjensla av at hendingane går føre seg i denne tida, får vi først og fremst gjennom ordvalet og skildringar av kvardagslivet.

Jenny Lund Madsen: Tretti dagars mørke

Hovudpersonen er den eksentriske forfattaren Hanna Krause-Bendix, 45 år. Ho har gjeve ut fire romanar som ho har fått gode kritikkar for. Ho har også blitt nominert til gjæve litterære prisar, som ho ikkje har tatt imot. Lesarskaren hennar er derimot ikkje stor, og ho blir rekna for å vere ein elitistisk forfattar. Nå har ho fått skrivesperre.

Marta Söderberg: Det verste har allereie skjedd

Eg-forteljaren heiter Bianca og bur i Göteborg saman med adoptivforeldra sine. Vi møter familien ved to måltid der dei sit tause saman og ikkje lenger har noko felles. Bianca oppfattar det som om dei klamrar seg til bestikket og prøver å late som om det verste ikkje har hendt. Slik har det vore dei to siste åra: «Ingenting kjem nokon gong til å bli normalt igjen». Ei soveromsdør har vore stengd desse to åra sidan Jimmy, som då var 15 år, døydde. Jimmy var annleis enn andre ungdommar, og Bianca har slutta å le.

Sigrid Agnethe Hansen: Du veit ingenting

Historia startar med at røykvarslaren begynner å pipe. Tina må få slått han av så fort som råd av omsyn til søstera Erika som blir redd og begynner å skrike. Tina får ikkje alltid kontakt med Erika, det er som ho ser ein heilt annan stad. Ho vil ikkje kome ut av rommet sitt for å ete middag, men Tina klarer å lokke ho med ein iPad. Erika er 10 år og har ein diagnose. Tina konkluderer med at alt er annleis heime hos dei.

Bjørn Hatterud: Blokka på Bjerke. Tretten år i tredje etasje.

Bjørn Hatterud fortel si personlege historie om korleis han hamna i høgblokka på Bjerke, korleis det var å bu der og om prosessen med å flytte derifrå. Hatterud er ein glimrande forteljar, og det er lett å bli engasjert av det han skriv. Han fortel om funksjonshindringane sine, om kor mykje smerter og mange sjukehusinnleggingar han har hatt å stri med. Men han fortel ikkje for at folk skal synast synd på han, men heller forstå korleis det er å leve med det han sjølv omtaler som «ein kreativt samansett kropp».

Kristin Auestad Danielsen: Soga om oss og andre skodespel

Boka inneheld ei samling av fire ulike skodespel, nynorsk samtidsdramatikk. Danish Crown (2008), Årets fotballspelar 1997 (2009), Vår vesle (2017) og Soga om oss (2020). Vår vesle og Soga om oss synest eg er dei mest aktuelle å kunne bruke i vidaregåande skule.

Kari Mathilde Hestad: Sceneskifte

Alex syklar aleine til speletimen og bandøvinga: «Denne hausten er det ingen som ventar på meg nokon stad. Eg gjer alt aleine». Eg-forteljaren Alex går i tiande klasse. Ho har vore kjærast med Ronja, men Ronja har slått opp med ho utan forklaring. Ronja var redd for at klassekompisane skulle finne ut at dei var kjærastar, og Alex har kjærleikssorg. Etter kvart går det opp for Alex at Ronja har fortalt til dei andre jentene at Alex heng etter ho og ikkje vil gje seg. Det resulterer i sårande kommentarar, blikk og ufine snapar frå jentene i klassen.